Det finnes to typer motorbåter

Hvordan har det nye livet blitt om bord? Hvem har mønstret på, og er alle like velkomne? Hvordan er det beryktede Ibiza, og hvorfor bader Jarle i havnebassenget?

Det er nå slutten av september, og det er snart to uker siden mitt nye mannskap mønstret på. De kom på i Port St. Louis, og vi har nå endelig kommet oss av gårde derfra. La meg først få presentere de nyankomne:

Merete
Ung og vakker jente, nettopp kommet ut fra en lang og hard utdannelse ved BI. Kombinert med noen års bakgrunn som amerikaner burde dette love godt for en god økonomisk karriere. Foreløpig får hun brynet sine meninger på skipperen, en radikal miljøverner som forebereder seg på å bli 30 år og konservativ.

Helge
Jordnær bygningsingeniør med sans for å jobbe med vedlikehold av båt. Helge er også motorsyklist, og har i tillegg sans for biler med 4WD og alt for store hjul.

Kakerlakken Kalle
Gleden over å ha blitt kvitt rotta og fått om bord de to førstnevnte var stor. Da vi på Ibiza oppdaget at det var enda flere som hadde mønstret på ble vi noe nedstemte. Kakerlakker er et velkjent langturfenomen, og helt harmløst. Det er bare litt ubehagelig når de løper over ansiktet ditt om natten. Så langt har ikke vi kommet. Foreløpig har vi bare oppdaget en av dem, og han satt i cockpiten. Skipperen viste i dette tilfellet ingen nåde og blindpassasjeren ble sporenstreks henrettet med påfølgende drukning. La oss håpe dette eksempelet skremmer de eventuelt øvrige kakerlakker fra borde!

Vindroret Owen
Mønstret som tidligere nevnt på i Travemünde, men har ikke kommet til orde før nå. Owen ble montert på hekken mens Jarle hadde sine tre jobbeuker i PSL. Med god værmelding og en mistral to døgn bak oss dro vi ut i den beryktede Gulf of Lion (av svensker kalt lejonbukten.) Det var to døgn til Menorca, og vi mente å skulle klare å lære oss vindrorets hemmeligheter innen den tid. Skipperen hadde lest seg klok på saken, og bruksanvisningens 5-punkts kortversjon var lært utenat. Vindfløya ble montert, roret gikk over bord, alt ble koplet i hopes, og spente slapp vi rorkulten! Hva ville skje?

Ingenting hendte! Det vil si, båten fortsatte på sin kurs mot Menorca. Dreide vinden eller ble vi slått til siden av en bølge rettet Owen opp kursen og vi fortsatte fortsatt mot Menorca. Skipperen satt og måpte. Tre sekunder tok det å lære seg å bruke vindror, og det er fortsatt to døgn til neste veipunkt. Vel kan innstillinger og bruk optimaliseres og finpusses, og det er vi i gang med, men skal jeg være ærlig må jeg si jeg ble imponert.

Det finnes to typer motorbåter
Jeg har hørt mye om været i det vestre middelhav. Om den saken er de fleste enige. Enten blåser det nesten ingenting, og fra svært skiftende retning. Da går det ikke an å seile. Alternativet er en Mistral, Tramontana eller Scirocco. Da blåser det så mye at en ikke lenger kan (eller bør / tør) seile. Derfor sies det her nede at det finnes to typer motorbåter, de uten og de med mast. Vår vindrorsglede ble derfor ikke langvarig før seilene måtte ned og dieselbrenneren måtte vekkes til live. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, 50 timer er alt for korte oljeskiftsintervall! Med nesten to døgns gange mot Menorca var det jo plutselig på tide å skifte olje igjen. Selvfølgelig ble ikke dette gjort, men å peile olja det kunne vi jo prøve. Det ble med forsøket. Forsøk å peile olja på en stikke med 5 mm mellom "min" og "max" mens båten ligger i vindstilla med gammel sjø. Får jeg jobb hos Volvo Penta noen gang skal jeg i alle fall komme med 3 forslag til hvordan ting kan gjøres bedre! Men når det er sagt så er min gamle sleggemekanikksmotor utrolig trofast, og jeg har etter hvert blitt veldig glad i den, tross dens feil og mangler. Det er jo ikke hans skyld at han er svensk..

Intensivcruise på Balearene
Det er snart to uker siden mannskapet mønstret på, og en tredjedel av denne tiden har vi vært i sjøen. Vi har hele tiden hatt meldinger om en mistral i ryggen (Gunnar lå igjen i PSL og målte 25-30 m/s), men hele tiden klart å seile (les: to typer...) fra den. Den andre tredjedelen har vi brukt til å sove etter de for oss lange etappene mellom øyene. Den siste tredjedelen har dermed blitt et intensivcruise på Balearene. Vi har hatt tre dager på Menorca, to på Mallorca og vi er nå på andre dagen på Ibiza. Nettene bruker vi til å seile. Been there, done that, next island, please! Vi bør være ute av middelhavet 1. oktober, og får heller gå grundigere til verks neste gang.

Ibiza
Ibiza. Mye hadde vi hørt om dette stedet på forhånd. Jarle hadde erfaring fra Mykonos og "Paradise Beach", og våre forventninger var svært preget av den norske kulørte presses beskrivelser av stedet. Dette måtte i alle fall oppleves, og var nok også noe av grunnen til intensivcruiset på de nordre øyene. Ingen av oss er beskjedne, så vi la oss til på brygga som fører ut til den kjente og svært kommerse nattklubben "El Divira". Som eneste båt under ti meter ligger vi her blant middelhavets vel bemidlede. Nabobåten, fylt til randen av trendy unge mennesker, heter ironisk nok "Praise the Lord". Jeg vil tro de tenker som Holy Riders i Norge: Skal man redde fortapte sjeler så må man oppsøke dem.

Nydusjede, og med rene klær (funnet langt nede i bunken) dro vi "på by'n" og var klare for det meste. Atter en gang stod vi og måpte. Ibiza var jo flott! Det var gamleby, slott, bakgårdsresturanter og 50 millioner turister som skulle spise samtidig. Det var lys, blomster og en koselig middelhavsatmosfære. Vi forstod etter hvert hvorfor øya var så populær, også blant turister som ikke lever på nattklubb og sover på stranda. Denne øya er bedre enn sitt rykte. Da vi utpå natta kom oss hjem hadde det fortsatt ikke tatt av på El Divino. Men i kveld! I kveld, og i natt skal vi ut og oppleve det hårreisende, vannvittige, umoralske og demoraliserende nattelivet på Ibiza. Om vi ikke sovner da, før det hele tar av.

Snøfokk og bading
Noen har kryssfokk og andre har snøfokk. Meldinger fra min kjære som nå er i Røros vitner om at det finnes kaldere steder å være enn her. Vel blir det litt kjølig på kvelden, og vi vurderer ofte om det er nødvendig med genser, men på dagen er det badebukse og solkrem som gjelder. Skipperen holdt på med klesvasken og spratt som en apekatt mellom båt og brygge da han fikk bruk for sin badebukse. Brått fant han ut at kombinasjonen BioTex og betong var svært glatt, og i valget mellom vann og betong valgte han vann og ble hengende i båtens fortøyninger. Siden apekatter også er flinke til å klatre kom han seg fort opp i båten og hoppet tilbake til land der han nesten gjentok sin fremførelse en gang til. Til stor skuffelse for gjestene på den lokale taverna klarte han denne gangen å redde seg inn og ble stående på betongen. Riktignok noen meter lenger inn enn planlagt. Etter dette ble betongen spylt.

Skipperen på Praise The Lord kom bort og sa noe på spansk, og jeg fortalte på mitt eminente tegnspråksspansk at man ikke bare kan vaske klær, men også kroppen trenger vask. Han bare gliste og gikk.

Og forresten.
Ja, vi har sett delfiner.

Beste hilsner fra Jarle