|
Are
you crossing?
 I
forrige reisebrev ankom vi Puerto Calero på Lanzarote. Her
ligger vi fortsatt. Dawn kom med fly og hadde to ukers hotell inkludert,
så da bodde vi like gjerne der de første to ukene.
Vi
var på stranden nesten hver dag, og Vilde storkoste seg med
sand og vann og sol. Vi bodde i Puerto del Carmen, en by som er
fullstendig preget av turistene. Men vi er jo turister, og vi hadde
det flott. Det var nesten som å ha ferie fra ferien. Bil leide
vi en dag, og kjørte øya rundt.
 Etter
å ha flyttet tilbake til båten fant vi ut at det var
på tide med litt mer ferie. Dawns foreldre var på ferie
på Gran Canaria, og vi reiste dit med fly for å besøke
dem. Tre dager bodde vi der, og disse tre dagene hadde vi også
bil. Det var stas å se igjen de to som er våre foreldre,
svigerforeldre og besteforeldre. Det ble også tid til en tur
til Puerto Mogan der CARMENCITA ligger. Der fikk vi hilst på
Grete og Bjørn. Vilde er veldig fascinert av "Bjørnen
i det store blå huset" for tiden (Hun ser DVD som bare
det) Her møtte vi Bjørn i den store blå båten...
Det
gikk nok en del mer penger enn vanlig disse ukene, men en må
jo unne seg en ferie iblant også, selv om en er på tur.
Family
at sea
Det ligger noen norske båter her i havnen. En av dem er FAMILY
AT SEA fra Kristiansand. (Se Familyatsea.com)
Vi hadde lagt merke til dem både på grunn av navnet
og siden de hadde leker på dekk. De hadde også lagt
merke til oss, siden også vår båt bærer
preg av å ha barn ombord. Familien til sjøs var veldig
nysgjerrige på denne norske barnebåten der det aldri
var noen hjemme. Vi var jo alltid på hotell.
Vi
ble etter hvert godt kjent, både voksne og barn. De voksne
pratet og diskuterte seilruter, mens barna gikk på besøk
i hverandres båter og løp viltert omkring på
brygger og kaier. At ingen falt i vannet er utrolig.
Cocktailparty
Seilere (dog kanskje ikke langturseilere...) har ord på seg
for å være fintfolk, og det fikk vi også forsøke
en dag. Vi ble invitert på cocktailparty hos Calero, mannen
som eier havnen, og mye av området rundt. De fleste andre
i havnen var også invitert, og vi fikk god kontakt med folket
hos BLUE NAJAD. De var på seilkurs hos Norsk Seil- og Navigasjonsskole
og skulle være med ARC'en over til Karibien. Det var veldig
hyggelige mennesker og Jarle forsøkte å benytte anledningen
til å plukke opp noen tips om seiling. Vilde løp som
vanlig rundt og sjarmerte alle.
 Brian,
MEIER og øl
Vår danske venn Brian fikk besøk av sin mor, og de
ville ligge i havn. Således havnet MEIER ved samme brygge
som oss, og ble en ukes tid. Brian har holdt følge med THEA
siden kanalene og Vibeke har kommentert at Bengt aldri har drukket
så mye øl noen gang. Selv sier Brian at han aldri har
drukket så lite øl som etter at han traff Bengt og
Vibeke. Nå var det vi som skulle "slite" med denne
hyggelige dansken som stadig kom og sa "Jarle, skal vi nu ikke
lige dele to øl?" Det er et hardt liv å være
seiler :-)
Besøk
fra Norge
Det er ikke bare vi som har hatt ferie denne tiden. Fra Norge kom
Lars Kyrre, Stine og Hans Christian på besøk en uke.
De er barndomsvenner av Jarle og ivrige regattaseilere hjemme. De
bodde på hotell i Puerto del Carmen, og nok en gang gikk turen
til Oles Bilutleie. Denne gang ble det bil for en hel uke. Det ble
mye fart og moro, med restaurantbesøk, bølgesurfing
og ekskursjoner på øya. En dag var vi også ute
og seilte. Jarle demonstrerte vindroret mens regattagutta trimmet
seil og diskuterte mastheadrigg kontra brøkdelsrigg. Man
snakker litt forbi hverandre når noen tenker komfort og sikkerhet
mens andre snakker fart og taktikk.
Også
THEA hadde besøk fra Norge denne uken. Bengts foreldre var
på besøk, og således ble det hotelltilværelse
på den gjengen også.
 Are
you crossing?
Det har vært en fantastisk tid med jentene ombord igjen, men
selv om tiden her på Lanzarote har vært preget av hotell
og besøkende gjester kan man selvfølgelig ikke unngå
å få med seg hva som faktisk skjer her. Vi befinner
oss på Kanariøyene like før den store regattaen
ARC skal gå. Den nye ARC'en skal gå fra en marina like
om neset her. Alle forbereder seg for overfarten, og samtaletemaet
er alltid om man skal over, når man skal over og hvilken rute
en skal velge over. Noen skal bli her i vinter, men det blir færre
og færre av dem. Vi hadde også bestemt oss for å
bli her i vinter, men noe skjedde. Fra å si at vi skal bli
her i vinter begynte vi å si at vi vurderer å reise
over. Deretter sa vi at vi skulle over, og så begynte vi å
se etter mannskap. Nå har jentene reist hjem og Jarle har
fått nytt mannskap ombord. Det er en engelsk "quayjumper".
Det er ikke noe problem å få mannskap her, det er mange
som vil over, utfordringen ligger i å finne den rette. Roy
virker som en ålreit kar, og han har bodd ombord noen dager
nå. Prøveseilasen til Gran Canaria vil vise om han
er et verdig THULEmannskap.
 We
are leaving!
Det blir bare Roy og meg ombord på overfarten, så mannskapet
er fulltallig. Båten er så godt som klar. Tiden begynner
å bli riktig og om kun kort tid seiler vi ned til Gran Canaria.
Der ligger MEIER og THEA og venter på oss, også de med
to mann i hver båt. Rundt den 1. desember seiler vi sammen
sørover til Kap Verde øyene. Dit er det omtrent en
ukes seilas, og vi gleder oss stort til det. De fleste seiler forbi
Kap Verde siden man er så fokusert på å komme
raskt frem til Karibien. På Kap Verde har de stort sett ingenting
og vi tror det blir en spesiell opplevelse å få noen
dager der. Vi seiler så rett vest over Atlanteren og det vil
ta oss omtrent to uker å nå Karibien. Vi vet ikke helt
hvor vi reiser, men det blir nok Trinidad, Tobago eller Barbados.
Vi vil ha god tid over til å bestemme oss. Det blir nok jul
på havet, men vi håper på å få nyttårsaften
på land. Siden vi nå er en nordmann og en engelskmann
ombord blir det jul to ganger, både den 24. og 25. desember.
Om alt går etter planen er dette derfor årets siste
reisebrev fra meg, om de da ikke har fått internettcafeer
også på Kap Verde.
Neste gang jeg skriver blir antagelig fra den andre siden. Det skal
bli noen spennende uker!
 Vi
er egentlig klare for overfarten, det er bare 1000 småting
som må ordnes først. Det er bare noen dager igjen nå...
Beste
hilsen Jarle
|
