|
Konge,
fedreland, flaggets heder, Clamydia, Ari Behn, Kjell Inge Røkke
og Lars Peder
 Dagens
reisebrev handler ikke så mye om verken oss, forberedelser
eller båt. Til gjengjeld er der mange store navn, og vi nevner
i fleng: Konge, fedreland, flaggets heder, Clamydia, Ari Behn, Kjell
Inge Røkke og Lars Peder.
Thule
Båten vår heter THULE. Jeg har fått en del spørsmål
om jeg har tenkt meg til Grønland, og om hvorfor jeg har
oppkalt båten etter en by på nordsiden av Grønland.
S/Y Thule har ingenting med Grønland å gjøre,
og vår ekspedisjon går til steder en del varmere enn
som så. Navnet Thule er valgt fordi skipperen ville ha et
stort navn på båten. Siden vi kom inn i verdenshistorien
i tidenes litt-utpå-dagen så var mange store navn allerede
valgt. "Norge" har Kongen brukt, "Kronprins Harald"
har Color Line brukt. "Fram" har Nansen brukt. Da stod
jeg igjen med Thule, og siden båten nå er registrert
i Sjøfartsdirektoretets skipsregister er det bare en Thule,
og det er vår! Endelig fikk også jeg et stort navn.
(For spesielt interesserte vil jeg allerede her påpeke at
"Svein" selvfølgelig også er et stort navn!)
Hva er så Thule?
Pytheas
Vi må tilbake til tidenes morgen. Den gang lå Norge
på de hvite uutforskede steder av kloden. Pytheas var en gresk
tøffing, som våget seg ut av det trygge middelhav.
Jeg siterer fra "Norske maritime oppdagere og ekspedisjoner":
"Omkring 330 f.Kr. dro Pytheas ut gjennom Gibraltar og oppetter
kysten av Vest-Europa. Ferden gikk langs Portugal og Frankrike.
Deretter seilte han først rundt Tinnøyene - De britiske
øyer - og Orknøyene, før han satte kursen nordover.
Etter fire dagers seilas kom han til et land han kalte Thule. Det
lå under polarsirkelen. Forskerne er ikke helt enige om hvor
dette Thule lå, men all den stund Island var ubebodd på
den tiden, kan det vanskelig være noe annet land enn Norge
han kom til. For i Thule bodde folk som dyrket landet. Pytheas forteller
at "…nær det kalde beltet mangler finere frukter…
men de har korn og honning, og lager seg en drikk av dette…"
På Grønland dyrket de på den tiden ikke jorden,
og korn og honning blir jo vår kjente mjød.
Thule
er altså fedrelandet, og derfor heter også vår
nasjonalstein Thulitt. Siden båten er oppkalt etter fedrelandet
må vi nok regne med at det underveis blir en og annen skål
for "Konge, fedreland og flaggets heder". Når vi
så skulle få et avbrekk fra båtjobbinga falt det
seg derfor naturlig for oss å sitte en halvtime foran TV-skjermen
for å se det kongelige bryllup. Så mens Märtha
og Ari Behn sa "Ja" til hverandre, satt vi og hadde en
pust i bakken mens vi spiste Twist som faen.
Clamydia
Siden vi er inne på flaggets heder må jeg fortelle en
historie om Clamydia. For de uinnvidde bør det kanskje nevnes
at Clamydia er en båt, på størrelse med vår,
som for noen år siden var i Karibien. Om flaggreglene er hellige
og overholdes her hjemme, så er de ikke like hellige der ute
blant folk flest. Denne vanen hadde også Clamydia lagt seg
til, og derfor hadde flagget vaiet i vinden siden den 17. mai, der
hun lå og duppet side om side med vår egen Thule.
Her
en kveld jeg jobbet på båten kom to av Clamydiagutta
ned, også de for å jobbe. "Det er vel på
tide å ta flagget nå", sier den ene, hvorpå
den andre kikker på klokka og bemerker at "Ja, den er
jo snart ni." Min kommentar om at visst var klokkeslettet riktig,
men det var jo noen dager for sent, prellet av som vann på
fet solkrem.
Kjell
Inge Røkke og Lars Peder Sørli
En annen kar som har vært ute på tur i det siste er
Kjell Inge Røkke. Hans forhold til båt, båtsertifikater
og penger har jo fått en del oppmerksomhet. Selv synes jeg
det er litt kult å tenke på at både han og jeg
har dugelighetspapirer fra den samme "Nämnden för
båtlivsutbildning". Forskjellen er at jeg er dugelig,
mens han har betalt 100.000 for det. Mens jeg kjøpte en bok
for 100 kroner, og leste den, kjøpte Røkke et papir
for 100.000. Det som ikke er så kult er at han nå har
satt den nevnte nämnd i et dårlig lys, og dermed også
svekket tiltroen til mitt sertifikat. Har du tenkt på det
du, Kjell Inge?
Siden
vi nå har nevnt så mange store navn må vi også
nevne Lars Peder. Han er omtalt i et tidligere reisebrev, som mannen
som startet det hele. Etter en seilas forrige helg så han
hvor mye som var ugjort i båten, så han stilte opp helgen
etter for å jobbe. Uten dette ville jeg aldri blitt ferdig!
Lars Peders innsats kombinert med døgnåpen og velvillig
seilmaker 100 meter fra båten gjorde underverker. God pris
på seilutstyr klokken 20.00 på både lørdag
og søndag kveld er mer enn en kan forvente, men du verden
som det hjelper! Seilmakeren er den som tidligere sa at det ikke
var noen som reiste på langtur med en Comfortina. Snart er
nok ikke det sant lenger. Når jeg nå har gjort alt han
anbefaler så er vi begge enige om at vår båt er
meget godt rustet, og han bekymrer seg ikke for å sende oss
av gårde. Hos Seil og Rigg Vestfold skylder vi både
Hans Petter og Roger en stor takk! Selv Tommy hos Skipperbua holdt
døgnåpent, om ikke for å få oss av gårde
så i alle fall så vi kommer oss av gårde. Takk
også til ham.
Avreise
til tiden?
Det høres nesten ut som vi er ferdige med båten, men
ferdig blir vi nok aldri. Dog er vi kommet så langt at roen
har begynt å senke seg. Båten er vasket og tingene begynner
å komme på plass. Det vil si, alt lempes bak i akterkabinen,
og stues på sin rette plass når vi får tid. Går
alt etter planen nå, så drar vi av gårde på
søndag ettermiddag. Det blir nok uten ordfører og
hornmusikk. Slikt får vi vente med til vi vet om vi virkelig
har seilt langt.
Nå
er det fredag. Det er siste dag på jobb. Nå gjenstår
bare fredagskaka og så er det slutt for denne gang. Jeg tror
jeg skal klare å venne meg til vårt nye liv. Blir det
for ille så får vi heller opprette en fredagskaketradisjon
underveis også. Forhåpentligvis er dette siste reisebrev
før vi reiser. Det neste kommer fra en eller annen plass
underveis. Vi får se hvor vi finner nettilgang.
Ha
det bra alle sammen. I løpet av helgen reiser vi!
Hilsen
Vilde, Dawn og Jarle
|
