Du hast mein Leben gerettet!

Har vi virkelig reddet et liv?
Er vi virkelig tilbake i Norge allerede?
Hvordan går det med alle kakerlakkene?

Karl og S/Y ASGAR
Vi må tilbake til Port St. Louis. Der møtte vi en interessant tysker ved navn Karl. Han er soloseiler og har en liten båt. Da han skulle rigge båten etter kanalturen samlet han sammen noen av oss på brygga, og de rigget båten for hånd uten bruk av mastekran. Jeg skulle vært med, men kom to minutter for sent. Da var de ferdige! Båten er gammel og knøttliten, men stinn av elektronikk, to forseil på hver sin rull og en enorm hjemmelaget sprayhood. Karl er sånn passe god i engelsk, og var glad for å treffe oss som snakker tysk. En dag inviterte vi ham på ostekake (som viste seg ikke å være ostekake, men likevel en veldig god kake). Karl var strålende fornøyd. Karl skulle forlate PSL noen dager senere enn oss, og gå direkte til Gibraltar. Nok om Karl i denne omgang.

Spanske fastland eller Norge?
Sist jeg skrev var på Ibiza. Derfra satte vi kurs for det spanske fastlandet, men ting tyder på at vi seilte feil. Da vi kom frem snakket alle norsk. Det var norske menyer på restaurantene. Det var skandinavisk frisør og Sparebank1 eiendomsmegling. På supermarkedet hadde de tradisjonsrike norske raspeballer fra Toro. Norske flagg hang på flaggstengene og skulle man selge sin leilighet skrev man ikke "For Sale", "A vendre" eller lignende. Det holdt med et "Til salgs!" I marinaen var det som alltid også norske og svenske flagg, og jammen traff vi igjen Kjell og Brit ombord i MAJA. De kjente vi fra kanalene og Port St. Louis.

Båten full av kakerlakker
Det var faktisk ombord i MAJA at kakerlakkproblemet løste seg. Dere husker vi fant en kakerlakk på Ibiza. Det tok ikke lang tid før det krafset og knaste i hele båten. De er som sagt helt harmløse, men moro er det jo ikke. Vi så dem aldri, men alle hørte dem. Spesielt var lyden kraftig i kjølsvinet. Det måtte jo komme tenkte vi, og hver dag utsatte vi til i morgen å gjøre noe med problemet. (Vi er jo i Spania....)

Ombord i MAJA kom vi i snakk om rotta, og jeg måtte fortelle at kakerlakkene hadde overtatt. Det var da vi fikk løsningen. Det er ikke kakerlakker. Det er fisk som spiser groe på utsiden av båten. Alle har de lydene her nede! Å, som jeg var glad den kvelden. Lydene var der fortsatt, men nå viste vi hva det var, og hvorfor vi ikke hadde sett dem. Foreløpig er Ibizalakken den eneste vi har sett, men vi har nå begynt å vaske alt som skal ombord, og sette sandalene fra oss på brygga.

Karl og S/Y ASGAR
Etterhvert kom vi til Cartagena. En stor og fin by på spanskekysten. Livet gikk sin vante gang, og da vi stod opp neste morgen lå Karl og S/Y ASGAR der ved vår side. Han hadde kommet i løpet av natten dirkete fra PSL, og hadde hatt Mistral av storm styrke. Dermed kom han ikke inn til noen av Balearene og måtte vente til været roet seg her sør. Hans planer om PSL-Gibraltar i ett strekk var forkastet. Nå var han sliten og skulle sove.

Påfølgende kveld var det middag for både tysker og nordmenn ombord i THULE. Karl har dårlig med kart og fikk se på våre. Vi fikk også kopiert kart til ham, slik vi fikk vår kopi i Norge. Det var da vi fikk til dette han utbrøt: Jarle, Du hast mein Leben gerettet! ("Jarle, du har reddet mitt liv, først ostekake, så middag, så kart. Alltid noe å spise ombord hos dere. Du har virkelig reddet mitt liv.") Om vi har reddet et liv er vel kanskje noe overdrevet, men hvem vet, kanskje kartene redder ham en dag?

Dagen etter lå det en stor perm på THULEs dekk. Det var tidevannstabeller og havnekart for Storbritannia. Jeg skulle jo til nordeuropa igjen, det skulle ikke han. Bare han holdt seg flytende noen år til nå som kom pensjonen, sa han, med hula-hula-damer og bastskjørt i blikket.

Almerimar og Comfortina 32
Når dette skrives ligger vi i Almerimar og venter på deler til maskinen. Dette er en yndet overvintringshavn for skandinaver, og allerede første dagen var vi invitert til fest i den norske klubben. Blir vi her helt til torsdag tror jeg nok vi stiller. Det kan jo være et godt sted å feire skipperens 30årsdag. Jeg tror nordmenn tar med seg noen av drikkevanene hit ned. Den norske klubben får nemlig mat gratis, om de betaler for drikken selv. Nåja, mens vi stod der og pratet kom det kjentfolk forbi, igjen. I reisebrevet fra Danmark fortalte jeg om et par i en annen norsk Comfortina som vi møtte støtt. Nå stod de her nede de også. Vi seilte innaskjærs og de uttaskjærs, så møttes vi her. Siden de hadde prøvd seg ute på det store havet spurte jeg etter svakheter med båten, men det hadde de ikke funnet!

THEA og Theodor
Theodor og Vilde gikk på babysvømming sammen. Det var der vi traff hans foreldre Vibeke og Bengt. Vi kjøpte Comfortina under kurset, og like etter kjøpte de THEA, en Scanmar 31. Vi seilte i juni, de kom etter i august. Nå ligger de på Balearene og reparerer maskinen, mens vi ligger her og reparerer maskinen. Om ikke mange dagene tar de oss igjen, og vi skal prøve å ta strekket over til Kanariøyene sammen. THEA skal fortsette over dammen til Karibien, og det sies at har man først kommet så langt som Kanariøyene, så er det vanskelig å ikke bli med over. Vi har nå nesten returmannskap på plass, og det er jo veldig fristende da.... Som sagt; Planene blir til mens man går.

I dag fikk jeg telefon. Det var Theodor som ringte. I bakgrunnen hørte jeg Vibeke: "Theodor! Hva er det du driver med nå?"

Bilder
Vi får en del spørsmål til denne spalten, og det de fleste lurer på er hvor det blir av bildene. Svaret er som de fleste andre svar: Det ligger på internett. Alle de reisebrevene dere får blir lagt ut på nettet noen dager etter (det kommer selvfølgelig alltid til dere først :-) Om dere kikker på siden http://no.photos.yahoo.com/comfortina32 vil dere finne flere bilder.

Og forresten...
Ja, vi har funnet den første flygefisken på dekk.

Beste hilsner fra Jarle, Almerimar 8. oktober 2002.