 |
Canaries
here we come!
Thule
skal ut på sin første virkelige havseilas. Turen fra
Gibraltar til Lanzarote er på 628 Nm. Det tilsvarer Sandefjord-Skagen
tur-retur tre runder. Uten stans, døgnet rundt. Er båt
og mannskap klare for slikt?
Forberedelser
Aldri i Thules historie er en så lang tur blitt forberedt
så lite. Kanskje er det fordi vi nå begynner å
bli vant til å seile, og vet hva båten er god for? Kanskje
er det fordi vi av kommunikasjonssvikt sendte to puljer av gårde
for å handle, og begge kom hjem med mat nok? Kanskje er det
fordi skipperen visste Dawn kom til å ankomme Kanariøyene
før oss, og vi måtte, bare måtte, komme oss av
gårde? Kanskje var det fordi vi skulle på guttetur og
var udødelige? Vi reiste sammen med våre venner fra
Sandefjord ombord i THEA, samt deres danske kamerat Brian i MEIER.
Sluttspurten ombord i disse båtene tydet på at de hadde
tatt like lett på forberedelsene som oss. I nattens mulm og
mørke forlater tre båter dieselbrygga i Gibraltar.
Avreise
fra Gibraltar
Jeg har ikke greie på tidevann, og innrømmer det så
gjerne. Derfor hadde jeg engasjert meg og pratet med britene. De
bør jo ha greie på sånt. Vi dro derfor til anbefalt
tid og fikk 3,5 knop motstrøm. Pilotboken sier vi kan få
opptil 2-3 knop mot, om vi drar på feil tid. Jeg har fortsatt
ikke greie på tidevann. Natten gikk og morgenen kom, vinden
er svak og maskinen går som en klokke. Vi var ute i Atlanteren
og skulle følge Kanaristrømmen sørover. Den
går en halv til en hel knop mot Kanariøyene, men kan
stoppes av meteorologiske forhold. De forholdene kom selvfølgelig
samtidig med oss, og strømmen var ikke der. Men den var da
heller ikke imot. Andre (eller var det tredje?) dagen begynte det
å blåse og vi kunne endelig heise seil og spare diesel.
Med liten kuling i ryggen og store behagelige atlanterhavsdønninger
bakfra gikk det unna som aldri før. Loggen økte fra
5 til 6 til 7 og endog enkelte ganger 8 knop. Rekorden ble satt
i en surf ned en kjempebølge med 12 knop, og vi f!
ant ut det kanskje var på tide å reve og å hive
ut litt tau som en brems. Dagene gikk og vi så ikke annet
enn vann og delfiner. En fisk bet på kroken og sikret oss
to måltider fersk mat. Vi tror det var en Dorado, skjønt
sikre er vi ikke. Vaktene gikk av seg selv, det var bare Helge og
skipperen ombord. Vindroret styrte mens vi spiste, sov og trimmet
seil. Nattevakten holdt seg våken med å skravle med
THEAs nattevakt på VHF'en.
Hel&%¤#¤#es
Furl¤#¤#exdrit!
En dag blåste det for mye for vår genoa, og vi ville
bytte til mindre seil med tykkere duk. Å få seilet ned
i liten kuling bakfra er en ting, å få opp det neste
seilet noe helt annet. Rulleseilets fortreffelighet viste seg kanskje
ikke å være så fortreffelig likevel. I alle fall
ikke med våre kunnskaper. Om noen rulleseilsvante leser dette
setter jeg stor pris på et tips om bytting av seil andre steder
enn i havnens smule farvann. Når så delene løsner
og profilen går ut av rullen blir det absolutt ikke bedre.
Skipperen bytter rulleseil ut med ukvemsord og kutterstaget settes.
Stagseil er og blir "failsafe", og hardværsfokka
er gull verdt.
THULE
er også utrustet med lensespetakler, som også har fått
høre skipperens utvalgte ord. Jeg har lovet meg selv at dette
er første og siste båt med lensespetakler. På
denne turen holdt en av dem på å hoppe ut av sitt feste
i masta (forsåvidt ikke noe problem, så hadde jeg vært
kvitt dem....) og en tur i masta ble nødvendig. Selvfølgelig
ble kamera medbragt. På et slikt langt legg har en tid til
å tenke, og nå kan spetaklene slakkes og føres
frem til vantene med en line betjent fra cockpit, festet med clamcleat.
Nå fungerer det meget bedre. Storbommen har også fått
permanent preventer på begge sider, selvfølgelig betjent
fra cockpit. Samtlige liner i tre rev, samt alle opphal er også
betjent fra cockpit, så det er ingen grunn til å ta
seg en tur på dekk om en ikke vil. Men du verden så
mye tau i cockpit'en.....
Havneplass
på Lanzarote?
Vinden løyer, Furlexen limes, vinden forsvinner og motoren
startes. Det er ett døgn til Lanzarote og vi har diesel på
tanken. Uten havneplass å gå til nærmer vi oss
samme øy som Dawn og Vilde er på. Den store regattaen
ARC (Atlantic Rally for Cruisers) legger beslag på alt som
er av havner til slutten av november, men vi må inn til jentene.
Vi bare må i havn på Lanzarote, koste hva det koste
må. Jeg hadde hørt mye om at en bør bestille
plass på Kanariøyene. Jeg syntes dette med bestilling
var litt for velorganisert for norske nordmenn på tur som
ikke vil være bundet, men jeg hadde da gjort noen forsøk.
Jeg hadde sendt mail til alle jeg hadde adressen til. Jeg hadde
ringt til alle jeg hadde telefonnummer til. Jeg hadde rådført
meg med mine venner på det store internettet. Alle forsøk
gav det samme resultat: Ingen ARC-vimpel i salingshornet, ingen
havneplass. Den tryggeste og beste (?) havn på Lanzarote heter
Puerto Calero. Dem hadde jeg både mailet og snakket med. "Når
ARCen!
har gått har vi plass, ikke før." Da vi fikk telefonkontakt
med Dawn viste det seg at hun hadde hotell like ved Calero. Opprop
til Calero på VHF bekreftet det samme: Havnen var full!
Det
var midt på natten. Vi hadde seilt 660Nm på fem og et
halvt døgn. Vi kunne vel påberope oss mangel av diesel
og få ligge noen timer i påvente av åpningstid.
Tross negativ respons på VHF gikk vi inn og ble tatt imot
av verdens hyggeligste nattevakt. Joda, vi kunne få ligge
på dieselbrygga til neste morgen, og kanskje, bare kanskje
var det en plass lenger inn. Neste morgen kl 0800 møtte vi
opp i kapteineriet. "Are you THULE? Yes, we have one free berth
for a 10m yacht. For how long do you wish to stay?" Lykkelig
betalte jeg for en måned og har nå havneplass i verdens
flotteste marina til samtlige ARC-ere har forlatt Kanariøyene.
Visst blir man overtroisk av å bo i båt, men dette er
nesten til å bli religiøs av! (Marinaen har pullere
av polert messing og betegnes i pilotboken som "spotlessly
clean")
Hotell
i to uker
Dawn og Vilde kom ned på charterreise og har en liten leilighet
på hotell i Puerto del Carmen. Det tar 15 minutter å
sykle til båten, men den ligger trygt, så vi drar heller
på stranden. Her har vi all mulig luksus. Det er svømmebasseng,
dusj, senger som står stille, og til og med lys i kjøla.
Vi skal bo her disse to ukene for så å flytte i båten
igjen. Det skal bli rart.....
THEA
THEA kom med dagslyset noen timer etter oss. De ble noen timer og
dro så videre til Gran Canaria der de skal treffe noen venner.
De tok med seg Helge som ville ned dit og treffe sin Merete som
tok fly fra Gibraltar. (Sjøsyk i ett til to døgn går,
men i fem?) Om en uke kommer THEA tilbake og da skal Vilde endelig
få leke med Theodor. Det blir stas!
Beste hilsen Jarle og jentene.
Midlertidige landkrabber
|
 |
 Mer
info |
|