Are you crossing?

I forrige reisebrev ankom vi Puerto Calero på Lanzarote. Her ligger vi fortsatt. Dawn kom med fly og hadde to ukers hotell inkludert, så da bodde vi like gjerne der de første to ukene.

Vi var på stranden nesten hver dag, og Vilde storkoste seg med sand og vann og sol. Vi bodde i Puerto del Carmen, en by som er fullstendig preget av turistene. Men vi er jo turister, og vi hadde det flott. Det var nesten som å ha ferie fra ferien. Bil leide vi en dag, og kjørte øya rundt.

Etter å ha flyttet tilbake til båten fant vi ut at det var på tide med litt mer ferie. Dawns foreldre var på ferie på Gran Canaria, og vi reiste dit med fly for å besøke dem. Tre dager bodde vi der, og disse tre dagene hadde vi også bil. Det var stas å se igjen de to som er våre foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Det ble også tid til en tur til Puerto Mogan der CARMENCITA ligger. Der fikk vi hilst på Grete og Bjørn. Vilde er veldig fascinert av "Bjørnen i det store blå huset" for tiden (Hun ser DVD som bare det) Her møtte vi Bjørn i den store blå båten...

Det gikk nok en del mer penger enn vanlig disse ukene, men en må jo unne seg en ferie iblant også, selv om en er på tur.

Family at sea
Det ligger noen norske båter her i havnen. En av dem er FAMILY AT SEA fra Kristiansand. (Se Familyatsea.com) Vi hadde lagt merke til dem både på grunn av navnet og siden de hadde leker på dekk. De hadde også lagt merke til oss, siden også vår båt bærer preg av å ha barn ombord. Familien til sjøs var veldig nysgjerrige på denne norske barnebåten der det aldri var noen hjemme. Vi var jo alltid på hotell.

Vi ble etter hvert godt kjent, både voksne og barn. De voksne pratet og diskuterte seilruter, mens barna gikk på besøk i hverandres båter og løp viltert omkring på brygger og kaier. At ingen falt i vannet er utrolig.

Cocktailparty
Seilere (dog kanskje ikke langturseilere...) har ord på seg for å være fintfolk, og det fikk vi også forsøke en dag. Vi ble invitert på cocktailparty hos Calero, mannen som eier havnen, og mye av området rundt. De fleste andre i havnen var også invitert, og vi fikk god kontakt med folket hos BLUE NAJAD. De var på seilkurs hos Norsk Seil- og Navigasjonsskole og skulle være med ARC'en over til Karibien. Det var veldig hyggelige mennesker og Jarle forsøkte å benytte anledningen til å plukke opp noen tips om seiling. Vilde løp som vanlig rundt og sjarmerte alle.

Brian, MEIER og øl
Vår danske venn Brian fikk besøk av sin mor, og de ville ligge i havn. Således havnet MEIER ved samme brygge som oss, og ble en ukes tid. Brian har holdt følge med THEA siden kanalene og Vibeke har kommentert at Bengt aldri har drukket så mye øl noen gang. Selv sier Brian at han aldri har drukket så lite øl som etter at han traff Bengt og Vibeke. Nå var det vi som skulle "slite" med denne hyggelige dansken som stadig kom og sa "Jarle, skal vi nu ikke lige dele to øl?" Det er et hardt liv å være seiler :-)

Besøk fra Norge
Det er ikke bare vi som har hatt ferie denne tiden. Fra Norge kom Lars Kyrre, Stine og Hans Christian på besøk en uke. De er barndomsvenner av Jarle og ivrige regattaseilere hjemme. De bodde på hotell i Puerto del Carmen, og nok en gang gikk turen til Oles Bilutleie. Denne gang ble det bil for en hel uke. Det ble mye fart og moro, med restaurantbesøk, bølgesurfing og ekskursjoner på øya. En dag var vi også ute og seilte. Jarle demonstrerte vindroret mens regattagutta trimmet seil og diskuterte mastheadrigg kontra brøkdelsrigg. Man snakker litt forbi hverandre når noen tenker komfort og sikkerhet mens andre snakker fart og taktikk.

Også THEA hadde besøk fra Norge denne uken. Bengts foreldre var på besøk, og således ble det hotelltilværelse på den gjengen også.

Are you crossing?
Det har vært en fantastisk tid med jentene ombord igjen, men selv om tiden her på Lanzarote har vært preget av hotell og besøkende gjester kan man selvfølgelig ikke unngå å få med seg hva som faktisk skjer her. Vi befinner oss på Kanariøyene like før den store regattaen ARC skal gå. Den nye ARC'en skal gå fra en marina like om neset her. Alle forbereder seg for overfarten, og samtaletemaet er alltid om man skal over, når man skal over og hvilken rute en skal velge over. Noen skal bli her i vinter, men det blir færre og færre av dem. Vi hadde også bestemt oss for å bli her i vinter, men noe skjedde. Fra å si at vi skal bli her i vinter begynte vi å si at vi vurderer å reise over. Deretter sa vi at vi skulle over, og så begynte vi å se etter mannskap. Nå har jentene reist hjem og Jarle har fått nytt mannskap ombord. Det er en engelsk "quayjumper". Det er ikke noe problem å få mannskap her, det er mange som vil over, utfordringen ligger i å finne den rette. Roy virker som en ålreit kar, og han har bodd ombord noen dager nå. Prøveseilasen til Gran Canaria vil vise om han er et verdig THULEmannskap.

We are leaving!
Det blir bare Roy og meg ombord på overfarten, så mannskapet er fulltallig. Båten er så godt som klar. Tiden begynner å bli riktig og om kun kort tid seiler vi ned til Gran Canaria. Der ligger MEIER og THEA og venter på oss, også de med to mann i hver båt. Rundt den 1. desember seiler vi sammen sørover til Kap Verde øyene. Dit er det omtrent en ukes seilas, og vi gleder oss stort til det. De fleste seiler forbi Kap Verde siden man er så fokusert på å komme raskt frem til Karibien. På Kap Verde har de stort sett ingenting og vi tror det blir en spesiell opplevelse å få noen dager der. Vi seiler så rett vest over Atlanteren og det vil ta oss omtrent to uker å nå Karibien. Vi vet ikke helt hvor vi reiser, men det blir nok Trinidad, Tobago eller Barbados. Vi vil ha god tid over til å bestemme oss. Det blir nok jul på havet, men vi håper på å få nyttårsaften på land. Siden vi nå er en nordmann og en engelskmann ombord blir det jul to ganger, både den 24. og 25. desember. Om alt går etter planen er dette derfor årets siste reisebrev fra meg, om de da ikke har fått internettcafeer også på Kap Verde.
Neste gang jeg skriver blir antagelig fra den andre siden. Det skal bli noen spennende uker!

Vi er egentlig klare for overfarten, det er bare 1000 småting som må ordnes først. Det er bare noen dager igjen nå...

Beste hilsen Jarle